top of page
Innføringskurs i persisk
I samarbeid med MF vitenskapelig høyskole
KLASSISK PERSISK
DEN IRANSKE SIVILISASJONENS HØYSPRÅK

Kurset gir en en innføring til lesing av klassiske persiske tekster og  en gjennomgang av «nypersisk» språkstruktur. Når man har gjennomført kurset, har man tilstrekkelige kunnskaper til å lese klassiske persiske tekster med støtte i ordbok. I kurset gjennomgås korte utdrag fra poesi og prosa i skriftlige kilder fra den klassiske perioden (ca. 900–1400 e. Kr.). Tekster som gjennomgås er bl. a. Chahār maqāla, Qābusnāma, Siyāsatnāma og Tārikh-e Beyhaqi, samt utdrag fra diktere som Ferdowsi, Omar KhayyāmSa‘di, Rumi og HāfezI løpet av kurset lærer man også å benytte de viktigste faglige hjelpemidlene innenfor iranistikken og islamologien.

Undervisningen gis normalt som ukentlige forelesninger, med hovedvekt på tekstlesning og grammatisk analyse. For å få fullt utbytte av kurset er det nødvendig å arbeide selvstendig mellom hver time. Eksamen i kurset gir 10 studiepoeng per semester.

Kurset er åpent for alle. Studenter som har en bachelorgrad i relevante studier eller som har tilsvarende kompetanse kan velge emnekoden for MA. Alle andre velger emnekoden BA.

Annet semester bygger på avlagt eksamen i første semester, men er også åpent for studenter som har tilsvarende kunnskaper.

Screenshot 2019-08-18 at 18.29.26.png
Undervisere (henvendelser rettes til kursansvarlig ved Norsk filologisk institutt):
Tid og sted for undervisningen:
VÅREN 2021: Undervisningen vil bli gitt helt eller delvis som fjernundervisning, avhengig av nasjonale og lokale smittevernregler.
  • Mandager 16:15–18:00, MF vitenskapelig høyskole. Påmeldte studenter får informasjon om sted for klasseromsundervisning hvis dette blir aktuelt.
       Første time: 8. februar 2020

PENSUMLITTERATUR

Nedenfor finnes en veiledende liste over pensumlitteratur for dette kurset. Etter bekreftet opptak anbefales det at man anskaffer et eksemplar av innføringsboken før første undervisningstime.

De viktigste boken er Thackston 2009, som vil gjennomgås i timene. Som forberedelse til kurset anbefales at man leser gjennom Elwell-Sutton, Alphabet (Lesson I–IV i boken Elementary Persian Grammar, se nedenfor). De som synes det er vanskelig å lære seg alfabetet kan begynne med å lese gjennom Elwell-Sutton, Colloquial Persian. London: Routledge & Kegan Paul 1941. Den bruker gjennomgående transkripsjon til latinske bokstaver. Hvis man er vant til å lese grammatikker, anbefales Boyle 1966, som gir et forbausende godt overblikk over persisk grammatikk med sine beskjedne 111 sider. Ettersom «klassisk persisk» – særlig når det gjelder de grunnleggende grammatiske strukturene – kan regnes som nært beslektet med moderne persisk, er det også mulig å bruke innføringsbøker og grammatikker for moderne persisk. Sekundærlitteraturen inneholder artikler og bokkapitler om språk- og litteraturhistorie, et materiale som både utgjør en viktig del av det filologiske studium av persisk og samtidig gjør innlæringen av språket lettere.

       Innføringsbok

       Andre gode innføringsbøker

  • L. P. Elwell-Sutton. Elementary Persian Grammar. Cambridge: Cambridge University Press 1963. Finnes også i mange nyere opplag. 

  • John Andrew Boyle. Grammar of Modern Persian. Wiesbaden: Harrassowitz 1966.

  • Ann K. S. Lambton. Persian Grammar. Cambridge: Cambridge University Press 1953. Reprinted with corrections: 1957.

       Ordbøker

       [De fleste av disse ordbøkene finnes i mange utgaver og opptrykk. Her oppgis kun førsteutgavene]

  • Francis Joseph Steingass. A Comprehensive Persian-English Dictionary. London: Routledge & Kegan Paul 1892. Kan lastes ned her. Finnes også i søkbar digital utgave. Selv om Steingass kan være vanskelig å bruke og ikke alltid er pålitelig, er den fortsatt en meget nyttig ordbok å ha kjennskap til.

  • Ann K. S. Lambton. Persian Vocabulary. Cambridge: Cambridge University Press 1954.

  • Gilbert Lazard. Dictionnaire persan-français. Leiden: Brill 1990.

  • Heinrich F. J. Junker og Bozorg Alavi. Wörterbuch Persisch-Deutsch. Leipzig: Verlag Enzyklopädie 1965.

  • Fereydun Vahman og Claus V Pedersen. Persisk-dansk ordbog. København: Gyldendal 1998.

       Ordbøker online

  • Sulayman Haim. New Persian-English dictionary. Teheran, Librairie-imprimerie Béroukhim 1934-1936.

  • Nettsiden Vajehyab inneholder en rekke gode (persisk-persisk) ordbøker.

  • For enkle søk kan nettsiden Farsilookup gjøre nytten (mest moderne persisk).

  • Man kan også finne ganske mye gjennom Wiktionary (søk persiske ord).

      Referanseordbøker og leksika

  • Ali Akbar Dehkhoda, Mohammad Moin, Jafar Shahidi et al. Loghat Nāmeh Dehkhodā. Dāneshgāh Tehrān 1931–. Kalles vanligvis kun Dehkhoda eller Dehkhoda Dictionary (لغت‌نامهٔ دهخدا). Første komplette utgave i 50 bind utgitt i 1980. Flere trykte utgaver og online-versjoner finnes, bl.a. på Vajehyab og Abadis.

  • Gerhard Dörfer. Türkische und mongolische Elemente im Neupersischen. 3 bind. Wiesbaden: Franz Steiner 1963–7.

  • Johnny Cheung. Etymological dictionary of the Iranian verb. Leiden: Brill 2007.

  • Paul Horn. Grundriss der neupersischen Etymologie. Strassburg: Trübner 1893.

  • Ehsan Yarshater et al., utg., Encyclopædia Iranica. London: Routledge & Kegan Paul (1985–). Dette sentrale oppslagsverket videreføres som online-utgave: www.iranicaonline.org.

  • Farhad Daftary og Wilferd Madelung, red. Encyclopaedia Islamica. London: Brill 2008–. Man finner den opprinnelige persiske utgaven (دائره المعارف بزرگ اسلامی) online her, og informasjon på utgiverens nettsider om den nye engelske online-utgaven. Les mer om prosjektet.

      Referansegrammatikker

  • Gilbert Lazard. Grammar of Contemporary Persian. Costa Mesa, Calif: Mazda Publishers 1992. Dette er en engelsk oversettelse av: Grammaire du persan contemporain​. Paris: Klincksieck 1957. Ny, bearbeidet fransk utgave: Grammaire du persan contemporain. Avec la collaboration de Yann Richard, Rokhsareh Hechmati et Pollet Samvelian. Nouvelle édition, Téhéran, Institut Français de Recherche en Iran, Editions Farhang Moaser, 2006.

  • Gilbert Lazard. La langue des plus anciens monuments de la prose persane. Paris: Klincksieck 1963.

  • Hans ​Jensen. Neupersische Grammatik. Heidelberg: Carl Winter 1931.

  • Gernot L. Windfuhr. Persian Grammar: History and State of its Study. The Hague: Mouton 1979.

      Håndbøker

  • Rüdiger Schmitt. Compendium linguarum iranicarum. Wiesbaden: Reichert 1989.

  • Peter-Arnold Mumm og Mehr Ali Newid. Persisches Lesebuch : Fārsī, Darī, Tojikī : Originaltexte aus zehn Jahrhunderten mit Kommentar und Glossar. Wiesbaden: Reichert 2007.

  • Charles Ambrose Storey. Persian Literature: A Bio-bibliographical Survey. London: Luzac 1927–1953. En rekke bind utgitt etter Storeys død (1968) mellom 1977–1990. François de Blois ga så ut et femte bind (V/1: 1992; V/2: 1994; V/3: 1997), som ble publisert i en korrigert utgave i 2004: Persian literature a bio-bibliographical survey Vol. 5 Poetry of the pre-Mongol period. London: Routledge Curzon 2004. Se en oversikt over alle bindene i denne artikkelen.

  • E. G. Browne, A Literary History of Persia:

[Alle bind utgitt samlet av Cambridge University Press i 1928, og trykket opp en rekke ganger. Senere gjenutgitt av flere forlag, som Curzon 1999 og Iranbooks 1997 (den siste tilgjengelig online).]

  • Ehsan Yarshater, utg., A History Of Persian Literature. Planlagt i 20 bind, 7 bind utgitt.

  • Abstracta Iranica. «A selective and critical bibliographical journal of Iranian studies, covering Iran, Afghanistan, and all the areas relevant to Iranian culture at any point of time.»

      Sekundærlitteratur: språk, historie, kultur og litteratur

 

For videre studier av klassisk persisk ved Norsk filologisk institutt se våre nettsider om forskningsseminarer.

Et fullstendig studium av klassisk persisk fordrer også kjennskap til den indo-iranske språkfamilien og til andre «islamske» språk, særlig arabisk. Innenfor iranistikken er særlig de andre historiske trinn av persisk viktig å kjenne til, som avestisk og gammelpersisk, middelpersisk («pahlavi»), samt andre iranske språk som baktrisk og pashto. Norsk filologisk institutt tilbyr både innføringskurs i flere relevante språk og seminarer for forskere og viderekomne studenter. Interesserte studenter ønskes velkommen til disse seminarene. Norsk filologisk institutt formidler også kontakt med ledende universitetsmiljøer i utlandet.

OM PENSUM OG FILOLOGISKE STUDIER

Filologiske innføringskurs har som regel fire typer pensumlitteratur: (1) innføringsbok, (2) ordbok, (3) referansegrammatikk og (4) håndbøker og sekundærlitteratur. I tillegg finnes i mange tilfeller øvingssbøker og ressurser på internett. En god innføringsbok kan gjøre nytte som både grammatikk, ordbok, øvingssbok og en sjelden gang som innføring til sekundærlitteraturen. For å lære et klassisk skriftspråk godt må man studere inngående en god innføringsbok, gjøre seg kjent med ordbøker og referanselitteratur, pugge ord (helst ved å lage egne glosesbøker og flashcards) og ikke minst lese setninger og etter hvert tekster jevnlig. Det tar lang tid å sette seg inn i et språk og en skrifttradisjon på denne måten, og de fleste må studere minst én time per dag i omtrent et år for å få en god grunnleggende kjennskap til språket. I tillegg til å daglig lese noen sider i læreboken, pugge ord på trikken, lese setninger høyt for seg selv, osv., bør man arbeide grundigere, tilsvarende en arbeidsdag eller mer, minst en gang eller to i uken. Gode kurs og innføringssbøker følger en progresjon som er tilpasset en slik arbeidsmengde. Med gode teknikker og hardt arbeid kan man i mange tilfeller lære den grunnleggende grammatikken og et basisordforråd det første halvåret og deretter anvende mer tid på lesning av tekster og bruk av ordbok og referansegrammatikk det andre halvåret. Håndbøker og sekundærlitteratur bør man gjøre seg fortløpende kjent med, gjerne også lettleste fremstillinger av den kulturtradisjonen språket tilhører. For klassiske skriftspråk finnes ofte en rekke gode ressurser gratis tilgjengelig som PDF eller i andre formater, ettersom mange av standardverkene er relativt gamle og ikke lenger opphavsrettsbeskyttet.

bottom of page